For noen dager siden dro Ingeborg, Sindre og eg ned til lavlandet for å kjøre ei økt. Omtrent 1200 moh. Turen var veldig bra. Vi fikk litt sightseeing i Rift Valley på tur opp og ned i tillegg til at alle fikk kjørt gode økter. Med meir oksygen kunne vi løpe fortere på samme puls/laktat sammenligna med her oppe i Iten (2400 moh). Og så var det mye varmere der nede. Oksygen, sol og varme er ein deilig kombinasjon. Litt luksus altså 
Eg hadde kortere intervaller med 1000 metere og 45/15 sekundere, og vi løp det på asfalt. Det er viktig å variere løpsunderlaget. Her oppe blir det mest grus og leire, så litt asfalt har vi godt av.
Der nede hvor vi løp var de tydeligvis ikkje vant med å se mange hvite mennesker. Barna var litt skeptiske til oss først, før de blei varme i trøya og ville løpe om kapp med oss. Det er bare heilt herlig å oppleve de store smilene og alle hilser med “how are you?” når du løper forbi…
Her er alle slitne og fornøyde etter økta!
For et herlig bilde!
Føyer meg på: for et fantastisk herlig bilde!!
Du skal ikke se bort ifra at den kenyanske løpegutten henger på deg om noen få år
Hei
Vet du hva kenyanske løpere/folk spiser? Har dere vurdert å kopiere deres kosthold også?
De har nok ikkje så mye kunnskap om kosthold. Eller penger til å spise et variert godt kosthold, så der føler eg at vi ligger et hakk foran! Men ein ting kan eg si og det er at de spiser mye karbohydrater. Så og si all energien de får i seg kommer fra ugali (mais), melk, poteter og sukker.
WTF? ikke lavkarbo..
Selvfoelgelig ikkje! Smartere enn som saa!
Jeg elsker at du har tid til å dele kunnskap på alle områder av fitness og trening. Lykke til
Takk! Det er gøy å blogge når eg får tilbakemeldinger, spørsmål fra dokke som leser
Ah, et fantastisk bilde!